Oslos vekst som storby og global kunnskapsby

I et næringsperspektiv er koblingen by og resultat opplagt. Men der man tidligere la bedriftene til drabantbyene, som for eksempel Mastemyr eller Lysaker, er trenden nå at selskaper etablerer seg i urbane og livlige bydeler, såkalte innovasjonsdistrikter. En årsak som oppgis, er at dagens unge, attraktive ansatte gjerne ønsker seg hit.

Ingen steder vitner mer om byens strøm av mennesker, varer og tjenester som sluses inn og ut, enn det myldrende knutepunktet. Oslo S er Norges viktigste og største knutepunkt som all togtrafikk i Norge går ut ifra. Mange vil også si at til og med flyreisen gjerne starter fra Oslo S.

For at Oslo skal kunne hevde seg som en attraktiv arrangement-by og kunnskapshovedstad, trenger man en høy konsentrasjon av arbeidsplasser, serveringstilbud og overnattingsmuligheter i byens kjerne. Dette er selve prinsippet for urbanitetens mange velgjørende effekter: Et intimt forhold mellom ideer, kapital, forskning og kompetanse er nødvendig for å styrke byers innovasjonsevne og næringsutvikling.

I Norge i dag har dette blitt en byutviklings-politikk som de fleste stiller seg bak: mer folk gir mer by gir mer livskvalitet for alle. Oslo Horisont kommer inn som et prosjekt som svarer på Oslos behov som en voksende kunnskapsby og nordisk metropol.

Oslo sentrum er en av Oslo kommunes «innovasjonsdristrikter». Byforskeren Erling Dokk Holm peker på dette som en strategi som kobler næringsutvikling med byutvikling og teknologiske framskritt. Strategien er ikke ny, skriver han i Aftenposten, men har vært en tradisjon i europeiske byer som Paris siden 1800-tallet.

Oslo Horisont vil være et sted i byen som bringer sammen et høyt antall ansatte og besøkende med byens lokalbefolkning. Det vil styrke forbindelsen og idéutvekslingen mellom Oslos verdier, som mangfold og bærekraft, med et større, internasjonalt samfunn.