FAQ

Med én gang planen er godkjent på Rådhuset og vi har fått byggetillatelse, begynner byggingen. Utvikler håper å få byggetillatelse i 2024 eller første halvår 2025. Det er beregnet 3-4 års byggetid.

Her ser vi for oss kafeer, restauranter og butikker. Det blir også en lobby til hotellet og en helt ny inngang til Oslo S. Vi ønsker oss et vrimleområde med by-puls, hvor studenter og forretningsfolk, unge og gamle bruker arealene. Dette vil gi mer liv til Schweigaards gate gjennom hele døgnet.

Bygget er ca. 120m høyt.

Dette er noe man kan diskutere i høringen og medvirkningen. Taklandskapet skal gi en opplevelse av skog og natur i byen og kanskje være et sted der man kan overnatte under åpen himmel i regi av Norsk friluftsliv. Grad av åpenhet gjennom døgnet er gjerne et spørsmål om trygghet og sikkerhet. Til sammenligning har den grønne, ombygde t-banelinjen Highline i New York en åpningstid fra kl 0600-2300.

Oslo Horisont blir et kombinert kontor- og hotellbygg med en høy grad av offentlige og utadrettede kvaliteter: serveringsområder, forbindelser til Oslo S og Nylandsbroen, offentlig tilgjengelige takområder. I første etasje ser man for seg et stort og levende serveringsområde i food court eller mathall-sjangeren, men også med muligheter for å kunne treffe andre, sette seg ned, arbeide – uten å måtte kjøpe noe eller betale for seg. På toppen av bygget kommer Allemannsrettens Hus – en arena for formidling av naturopplevelser, bynatur og forholdet byutvikling og naturvern, rettet mot allmenheten.

Saksdokumenter kan leses på Oslo kommunes saksinnsyn

Bygget er ca. 120m høyt.

Oslo Horisont blir et kombinert kontor- og hotellbygg med en høy grad av offentlige og utadrettede kvaliteter: serveringsområder, forbindelser til Oslo S og Nylandsbroen, offentlig tilgjengelige takområder. I første etasje ser man for seg et stort og levende serveringsområde i food court eller mathall-sjangeren, men også med muligheter for å kunne treffe andre, sette seg ned, arbeide – uten å måtte kjøpe noe eller betale for seg. På toppen av bygget kommer Allemannsrettens Hus – en arena for formidling av naturopplevelser, bynatur og forholdet byutvikling og naturvern, rettet mot allmenheten.

Det å gjenbruke Postens brevsenter betyr gjenbruk av om lag 50.000 m³armert betong. Oslo Horisont er altså et gjenbruksprosjekt av dimensjoner. Stor mengder bygningsmasse og ressurser spares. Bare i byggetiden reduserer det 3.500-4.000 færre lastebiler ut, og over 2.500 færre betongbiler inn.

Klimagassberegninger for prosjektet viser at utslippet over levetiden er ca. 51 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette tilsvarer en halvering (58% reduksjon) i forhold til et mulig nybygg med tilsvarende funksjon og størrelse. Reduksjonen oppnås gjennom utstrakt ombruk av eksisterende bygning, bruk av massivtre i dekker, bygningsintegrerte solceller samt materialvalg.

Rapporten fra Multiconsult kan du lese her.

De konkrete materialene har ikke arkitektene bestemt enda. P.t. er det skissert varme toner og så skal det fokuseres gjenbruk, sirkularitet og solceller i neste prosjekteringsrunde.

Gatestrekningen fra Byporten til Nylandsbroen er veldig lang og stengt. Ved at taklandskapet knekker seg ned mot vest og mot Postplassen, får man et grønt innslag i denne delen av gaten. Det vil også gjøre Postplassen til et bedre byrom.

Studiene viser at det ikke blir dårligere vindforhold på bakken. Faktisk er det slik at det blir bedre vindforhold enkelte steder i området ettersom bygget bremser opp vinden fra enkelte retninger mot andre bygg og høyhus i området.

Rapporten fra Rambøll kan du lese her.

Å legge til rette for et høyt antall gode og effektive arbeidsplasser på knutepunktet er en av de sentrale visjonene for Oslo Horisont som et bærekraftig prosjekt. Vi ser for oss at adressen vil inneha omtrent 3.500 arbeidsplasser, i tillegg til et stort hotell med tilhørende fasiliteter. Dette betyr at mange mennesker vil reise hit daglig i stedet for å måtte forflytte seg til mindre sentrale deler av byen med lokal kollektivtrafikk.

Det kom inn over 200 forslag fra både lokale ildsjeler til store internasjonale organisasjoner. Norsk Friluftsliv og Syklistenes landsforening traff spikeren med et konsept vi mener er viktig og som passer akkurat her, nemlig forholdet mellom god byutvikling og bevaring av natur.

Norsk Friluftsliv og Syklistenes landsforening hadde et bredt sosialt perspektiv på hvorfor deres forslag var viktig for en bedre helse og trivsel for alle, med et særlig fokus på å gjøre bruk av naturen eller sykle i byen mer inkluderende. De hadde også den organisatoriske erfaringen til å utvikle en levende og robust adresse og destinasjon over tid.

Juryens begrunnelse kan du lese her.

Allemannsrettens Hus skal primært være en arena for formidling og opplevelse av natur og bynær natur, og kunnskapsproduksjon omkring byutvikling og naturvern. Man ser for seg en flerbruksarena som inspirerer til mer bruk av naturen hos et bredt lag av befolkningen. En rekke grupper og organisasjoner kan inngå i denne bruken, for eksempel skoler.

Stedet er også designet for å kunne tjene som et stille, mektig og kontemplativt sted – ikke ulikt et utkikkspunkt i fjellet. Ideen er at personer skal kunne ta en pause fra hverdagens jag og multitasking. Stedet representer dermed noe nytt i Oslos opplevelsesrepertoar, rett ved landets mest trave knutepunkt.

Nei, men det vil være lange åpningstider sånn at det kan tas i bruk både sent og tidlig.

Fasadegriddet rundt er med på å beskytte trærne og holde de på plass. I tillegg vil grener og annet bli sikret på ulike vis. Hvis du vil se et annet prosjekt som har grønt på taket, så ta turen til Milano, sjekk her.

Dette er noe man kan diskutere i høringen og medvirkningen. Taklandskapet skal gi en opplevelse av skog og natur i byen og kanskje være et sted der man kan overnatte under åpen himmel i regi av Norsk friluftsliv. Grad av åpenhet gjennom døgnet er gjerne et spørsmål om trygghet og sikkerhet. Til sammenligning har den grønne, ombygde t-banelinjen Highline i New York en åpningstid fra kl 0600-2300.

Absolutt. Ikke de største eiketrærne på 20-30 meter, men vi har tegnet inn (og sikret i planen) et stort antall trær, både på taket og oppover bygget. Tanken er at dette skal bli et innovasjonsprosjekt innenfor grønne tak som Oslo ikke har sett til nå. Hvis du er veldig interessert kan du lese dokumentet “Kvaliteter i landskap og arkitektur” som du finner her. Denne urbane villmarken med det betydelig antall trær vil bidra effektivt til å rense lufta i dette området av byen. Dette vil merkes over hele Vaterland.

Taklandskapet ligger ikke veldig mye høyere enn operataket. Og det må man jo kunne si har blitt en suksess. Så ja, vi tror definitivt at dette taket vil bli brukt både av reisende, nabolaget, de som bruker bygget og byens befolkning generelt.